Arbeidsmiljøsaker bør tas ut av varslingsordningen - Innlegg i Dagens Næringsliv
Foto: Moment studio/Kvamme
Arbeidsmiljøsaker og kritikkverdige forhold som innebærer en samfunnsrisiko, bør håndteres i adskilte spor. Norsk rett må harmoniseres med utviklingen internasjonalt.
Av Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, og Helge Kvamme, daglig leder i Kvamme Associates AS, medstiftere av Antikorrupsjonskonferansen
Den senere tids oppslag og artikler om hvordan varslinger er håndtert i både offentlig og privat sektor, viser med all tydelighet at tiden er inne for en gjennomgang av varslingsordningen og regelverket i Norge. Dette er betimelig i takt med utviklingen internasjonalt og med EU-direktivet for vern av personer som varsler om lovgivningsbrudd.
Direktivet trådte i kraft i slutten av fjoråret og setter en helt ny standard for beskyttelse av varslere.
De vesentligste prinsipper som fremgår av direktivet, er forsvarlighet, uavhengighet, konfidensialitet og kvalitet i alle deler av varslingsprosessen. I kjølvannet av direktivet er det kommet flere viktige bidrag til det som nå gjerne betegnes som «The Whistleblowing Management System», blant annet i form av anbefalinger og veiledninger (fra OECD, ICC, ISO med flere).
Vi foreslår en egen, norsk varslingslov som bygger på EU-direktivets formål og systematikk, likeså at det etableres et profesjonelt og uavhengig varslingsmottak hos myndighetene. Dette kan gjøres i forbindelse med at norske myndigheter nå vurderer endringer i lovgivningen med grunnlag i direktivet.
Vi har fått opplyst at saken er hos Justis- og beredskapsdepartementet, etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fått gjennomført en ekstern utredning.
Direktivet omfatter ikke varsling om brudd på arbeidsmiljø- og arbeidsrettsregler.
Det er grunn til å merke seg ved at direktivet fokuserer på varsling som avdekkingsmekanisme for hendelser som kan skade samfunnets interesser, altså samfunnskritiske forhold som avdekkes i anledning et arbeidsforhold («work-related»).
Varsling er altså primært ment å skulle beskytte samfunnet og ikke den enkelte virksomhet eller organisasjon.
Samfunnet er tjent med at arbeidstagere sier fra om kritikkverdige forhold som innebærer en samfunnsrisiko.
Vi mener at det vil være riktig at Norge etablerer en egen varslingslov for de alvorligste forhold, som korrupsjon, og at hendelser som gjelder arbeidsmiljø, håndteres i virksomhetene.
Allerede før varslingsbestemmelsen ble innført, klargjorde arbeidsmiljøloven at ledelsen har ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet og å forebygge og løse konflikter.
Dette underbygges av forskere blant annet fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Oslomet, som har vist til at bruken av såkalte faktaundersøkelser i varslingssaker er omstridt. Det har rammet varslere og har medført en eskalering av konflikter og i mange tilfeller hatt alvorlige, negative konsekvenser både for individer og organisasjoner.
Varsling er internasjonalt anerkjent som et stadig viktigere bidrag til å avdekke alvorlig korrupsjon, som bestikkelser ved internasjonal handel, såkalt «storskalakorrupsjon». På Antikorrupsjonskonferansen i Oslo (9. og 10. juni) vil varsleren i den omtalte «Airbus-saken» fortelle sin historie fra varselet som initierte en unik internasjonal avsløring av bestikkelser betalt i over 20 land for å oppnå forretningsavtaler. Nærmere ti års etterforskning førte til rekordsanksjoner i størrelsesorden fire milliarder dollar.
Nesten halvparten av de spurte i Norge svarte at de frykter for gjengjeldelse ved å varsle om korrupsjon (44 prosent), mens en adskillig lavere andel opplever frykt i Sverige (26 prosent), Danmark (18 prosent) og Finland (12 prosent). Gjennomsnittet for alle EU-landene er 45 prosent. Dette kommer frem av Transparency International Norge sin rapport «Global Corruption Barometer i Norge sammenlignet med EU-landene» fra september i fjor.
Vår erfaring er at mulige varslere ikke har nødvendig tillit til at varsler om korrupsjon blir håndtert tilstrekkelig profesjonelt, uavhengig og konfidensielt.
arslingslovutvalget som dannet grunnlaget for endringene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling, som trådte i kraft i 2020, foreslo å opprette et uavhengig nasjonalt varslingsmottak. Forslaget ble avvist av Stortinget.
Tiden er inne for å få dette på plass.